Hejastugans Elvira - Izzy

Have traveled over the rainbow bridge <3

Beskrivning

       Hejastugans Elvira


    Sir                Dam


Maryheather        Hejastudans
 
Bogong Jack         Røda Bira


Maryheather Red Stocky         Grylers Blue Elvis Wikomo
Maryheather Red Ash            Cattlegirls Red
                                Baleful Blaze




Helse

HD: A
AA: ua
PRA: A

MT: Godkjent
Fult hørende
Bitt: Korrekt

Jeg kom i kontakt med Hejastugan og Sussanne Dam.
Sussanne kadde ei trivelig tispe hun skulle pare med Maryheaters Bogong Jack.

Jeg hadde jo et avkom etter Bogong Jack, Coff, og var veldig tilfreds med han, ja så ville jeg ha en til. Eller rettere sakt, EI til.
Etter mange timer på telefon med Sussanne, og min historie med ACD, ble vi enigen om at jeg skulle komme å velge en valp og ta med meg hjem.

Jeg kommer til Enhørna i Sverige, og møter Sussanne, Bira og hele gjengen minus, 1 som var hentet.
Jeg setter meg ned på bakken, og jeg blir "angrepet" av (hva som føles) som en storm av nåler.
Den første er Izzy, eller Elvira. Hu biter seg fast i sko`n min. Etter hvert, roer hun seg og sovner i fange mitt. Hu skal jeg ha.
Jeg liker det at hu har pågangs mot og "guts", jeg har jo Coff i bakhode og er redd for at min dominanse overfor han skal ødlegge for meg og Izzy.

Jeg finner fort ut at jeg har tatt det rette valget, Izzy er en del av "familien".

Reisen hjem til Norge går bra, og etter at det første 1/4 t  var tilbake lagt, var det en stille og rolig tur. Men hvem kunne tru at en så liten kropp kan lage SÅ mye lyd (det første 1/4 t virket som en evighet 🤭).

Coff var den beste storebror ei litta jente kunne tenke seg.

Og med han som sikkerhets teppe, gjorde jenta alt, uten å blonke.

Sossialisering er etter min mening A of O, for en velletablert, trygg og omgjengelig ACD ( eller en hvilken som helst hund ).

Om det er dette som har gjort Izzy til den ekspsjonelle hunden hun er, samt også gode gener, er vanskelig å si, men dette er noe jeg bestemte meg for å ta med videre.

Pga. kreft bestemmer jeg meg for at Coff skal få "reise".
Han viste tydeligere mer irritasjon og en lavere tolleranse for ting som ikker er som det skal være.

Dette blir en ond og lite trivelig sirkel. Selv om vetrinæren mente at kreften ikke hadde noe innvirkning ennda, pga at vi oppdaget det på et tidlig tidspungt, hadde Coff store forandringer i personligheta si, og jeg tok avgjørelsen.

Etter 1 år, med utstillinger, div helse sjekker og MH ( mental test), var det på tide å finne en "kar" som kunne gi avkom med noe mer kompakthet en det Izzy hadde.

Det ble etterhvert valgt en som kansj kunne gi mer masse og blå hvalper.


Willacarras A Blue Jackaroo